Sesongavslutning i vestlandsavdelingen

TGD avdeling Vestlandet holder avslutningsmøte fredag kl. 21.00.

Data fra Gålåturen

Lørdagens og søndagens turer. Fine dager på fjellet, takk til verten som stiller hytte og terreng til disposisjon for prestasjonsgruppa. Det ble tilsammen 9 mil på sykkel, fordelt over ca 8 timer. Det ble også som sedvanlig inntatt betydelige mengder sportsdrikk.

Balansefaglig meget sterkt

photo
Originally uploaded by janolaveide.

Plankekjøring for webmaster under Gålåseminaret. Enkelte andre deltagere (som skal forbli navnløse) valgte å bære sykkelen over dette ( svært lette) partiet.

Gålåseminaret i gang

photo
Originally uploaded by janolaveide.

Lang tur i terrenget med mye stisykling i Peer Gynts rike i dag. Kantliknappen, Fagerhøy, Vendalen. Bildet viser "myrgruppa" like ved Lauvåsen. Den hvite ungdomstrøya kom i skade for å sykle forbi Håvard her, men som vi ser kommer sistnevnte hardt tilbake.

Nytt på utstyrsfronten

photo
Originally uploaded by janolaveide.

Jørn stiller på Gålå med splittet ny Gary Fisher Superfly 29! Vi gratulerer!

Helge (35) likevel under 4-timersgrensen

Juryen har tatt hans protest til følge, korrigert tid er nå under fire timer!

1017 (35) Thoreby, Helge Hafrsfjord 03:58:39

Glimrende innsats av Dag Runar i Grand National

For de uinvidde så foregår dette ikke på Øvrevoll, men fra Numedal til Kongsberg. Cancellara Elvekrok kom inn på en glimrende 5 plass totalt, en prestasjon det er all mulig grunn til å være fornøyd med. Høstformen er inntakt.

Dag Runar Elvekrok EikerCK/Hydro BIL M40-49 2.18.35 

Nytt på utstyrsfronten

IMG_0181
Originally uploaded by janolaveide.

Webmaster har oppgradert fottøyet i forkant av Gålå-seminaret.

Nytt på utstyrsfronten

0709200
Originally uploaded by janolaveide.

Dag Runar melder om at en ny Trek er bestilt og hentet hos hans faste pusher i Buskerudregionen. Vi gratulerer og ser fram til comeback'et.

Nok et comeback!

Inspirert av Dag Runars retur til offroad-syklingen har også Lance bestemt seg for å sette seg på sadelen igjen. Sporten blir med dette to store attraksjoner rikere!

Nytt på utstyrsfronten

sram_gripshift
Originally uploaded by janolaveide.

Jørn er inne i en stim nå, og bytter i skrivende stund ut drit-shift hendlene med en mer håndterlig løsning. Dette vil sikkert gi betydelig fartsøkningspotensiale på Gålå-seminaret

No pain no gain. Birken 2008, Bjørns retrospektive analyse.

E' de ikkje herlig ? Fine meg,... Birken ble en kjekke tur på...... 3 timer 39 min ..... fine meg.... Ja, ja... man blir jo påvirket etter å ha bodd her på Vestlandet i 27 år, kånå snakker jo vestlandsk, alle 3 barna snakker Stavangersk,...eg like det ikkje...... Jeg stilte til start kl 08:50 i gruppe 23, bare 5 min bak elite damer, hadde fått tid til en liten 1/2 time's oppvarming med 2 gode bakkedrag på ca. 5 min hver. Beina føltes bra, tatt i betraktning at dette var en tidlig start for min bio-rytme, som normalt ikke piker før nærmere middnatt. Jeg kjørte oppvarming fram til 20 min før min start. Jeg følte jeg hadde fulgt min "pre-start routine" til punkt og prikke, med solid karbo-frokost 3 timer før start, etterfulgt av en grov skive 1 time før start, etterfulgt av 1/2 liter vann ca. 30 min før start, med tette inlagte pisse-pauser opp til innrulling i sluse 20 min før start. Jeg hadde lært av "Grenserittet-08".... (se technique a la Tour de France i tidligere innlegg). Må inrømme jeg ble litt paff da jeg oppdaget at jeg var sistemann inn i slusa, kanskje ikke helt ideellt.....men jeg lot meg ikke stresse for jeg visst at jeg hadde ca. 3 km på brei asfalt vei til å jobbe meg opp i pulja. Pang, der var vi i gang, jeg hadde klikket inn høyre bein i pedalen og strakte venstre bein godt bakover idet jeg aksellererte over el-start matta, .... "tok du han"? ....dere ingeniører...herregud, chippen er jo på venstre bein. Målet mitt var å kjøre meg raskt opp i feltet og samtidig bruke minimalt av krefter, dvs. du legger deg i bussen, men med en gang en rytter kommer opp på siden av deg i feltet og akselrerer framover så tar du hjulet hans og lar deg trekke opp i feltet. OK, hvor vanskelig kan dert egentlig være,.... neida, når du ligger i riktig pulje så funker strategien meget bra, og som sagt så gjort, i løpet av den 1'ste km var jeg helt oppe i ryggen på ledergruppen i pulja. Derfra la jeg meg på hjul, og kjørte på puls-kontroll opp til Skramstad. Jeg fikk meg en skikkelig opptur da jeg passerte på 32:35, uten å føle meg spesiellt sliten. Avg puls 84% og speed 20,2 km/t, det var godt under skjema til 3t 40min, ....i fjor hadde jeg passert på 40min 30 sek og hadde følt meg helt på felgen,.... kunne dette holde? Vel, Birken er et langt ritt, og man vet ikke helt hva som skjedde før man er i mål. På vei ned til Djuposet mistet jeg en av mine to fulle flasker med energi-drikke. Jeg vurderte ett sekund å stoppe, med fant ut at jeg heller kunne ta med meg væske på drikke stasjonene. Kanskje ikke så lurt likevel for jeg ble følgende for kip på drikking fra min eneste flaske. Fra Djuposte og opp gå-partiet gikk det litt for rolig. Jeg passerte Bringbu på 1t 13min 05 sek, og her hadde jeg da tapt ca. 2-3 min i forhold til åpningstempo. Her er det litt "Læring" ! Vider opp til Kvarstad gikk det bra, stitt fart på 26,2 km/t, og passering på 2t 04min, mao. 1 min under skjema til 2t 40min. Bra og motiverende. Men, så videre opp mot Rosinbakken følte jeg det begynnet å gå tyngre. Jeg følte jeg trengte drikke, men ingen av de private langesonene var spesiellt interessert i å gi meg en ny flaske, så hva gjør du da, .... jo du trader din tome flaske mot en full flaske, og greit nok, men jeg tror det kom litt for seint. Ryttere kom sigende opp bakfra, og jeg sleit meg å holde fart og puls oppe. Jeg prøvde å kompensere med å ta 2 tuber gel på styrten, men igjen, tror dette kom litt for seint. Jeg klarte å henge meg på gruppa mi opp Rosinbakken, men så videre opp til Elgåsen måtte jeg slippe, og igjen videre opp til Storåsen. Ikke optimalt, men jeg passerte likevel Storåsen på 2t 56 min 56 sek, som var 1,5 min forran skjema til 2t 40min. På vei ned fra Storåsen og til mål (24 km) fikk jeg krampe på innsiden av begge lårene. Hva i huleste var dette for noe? Vel, jeg ble jo livredd og lurte på hva jeg skullle gjøre for noe. Jeg reiste meg i salen, og tøyde så godt som mulig, og lot beina spinne raskt på lett motstand. Men, det frusterende var at flere grupper stakk av gårde fra meg. Her er det litt "Læring" ! Dette ville aldri ha skjedd dersom det ikke hadde vært for disse krampene. Hva kunne dette skyldes? Er det noen som har noe gode råd? Estimert tap fra Storåsen og til mål 2 er 2-3 min. Oppsummering. Jeg klarte merket, .....Bra kjørt opp til Skramstad, tapte 2-3 min opp til Bringbu, bra kjørt opp til Kvarstad, tapte 2-3 min opp til Storåsen, tapte 2-3 min ned til mål. Kom inn på 3t 39 min og klarte merket med ~9 min margin. .... Fine meg ! Special thanks to: Arne for his continues motivation throughout 2008, Håvard for his outstanding expertice and theoretichal knowhow, Helge for his willingness to give it 110% all the time and every time, an last but not at least; Jan Olav for making it so much more fun to go and ride with TGD !!!

Birken 2008, rapport fra Helge (35)

helge
Originally uploaded by janolaveide.

Da er årets hovedritt unnagjort. Start i pulje 42 ingen spesiell fordel…..

Jeg sier meg fornøyd med 4:00:39. Skulle sett 3-tallet, men hadde som personlig mål 4t og innfridde. I etterkant tenker man jo litt igjennom hvor det gikk litt rolig og hvor man kunne gjort ting annerledes.

Ved passering Skramstad på 36:16 så jeg at jeg lå akkurat på skjema til 4t. Følte at treningene i sommer alt hadde effekt. Viktig å få god-følelsen litt tidlig i rittet. Hadde heller ikke tatt meg helt ut (max puls 89%) slik at dette kunne virkelig bli bra. Ned til Djuposet gikk det fort og tyngdekraften var plutselig blitt min venn. Sti-partiet med men nok om det. Her gikk minuttene fort og køen foran meg sneglet seg fram. Føler jeg mistet mye her. Var ikke spesielt opplagt når jeg kom ut på veien og satt kursen mot Bringbu. Den neste passering viste også at mine antagelser var korrekte. Resten av rittet var stort sett oppturer med mer flate partier enn jeg kunne huske fra tidligere og rosinbakken var ikke noe problem. Vel, bortsett fra at kjedet hoppet av. Undertegnede måtte også hoppe av for å fikse problemet – og her gikk det 2 min og den viktige 3:59 barrieren. Det viktige nå er at jeg vet jeg har 3-tallet inne.

Når Rosinbakken var unnagjort gikk det fort på flatene ved Sjusjøen. Jeg hadde krefter både opp til Elgåsen og Storåsen. Klokken viste at 4t var innen rekkevidde og Helge (35) ga jernet ned bakkene og hadde blitt bøtelagt dersom onkel politi hadde vært ute med laseren. Heldigvis stod de svartkledde bare som tilskuere og stoppet biler som hadde planer om å krysse veien. Helge (35) greide i år å lure seg med i 45-49 års klassen men fikk ikke merket av den grunn. Her hjelper det ikke å lyve på alderen for de eldre gutta er jo like gode som de på 35!

Etter målpassering ble det B-vitaminer løst opp i 0,5 liters glass og fortæret med Jan Olav og Bjørn. Alle var enige om at de hadde hatt en fin tur.

Må jo også nevne at Bjørn leverte et strålende ritt på 3:39:05 og vedlagte bilde viser hvordan merket ser ut for de som ikke vet dette. Vi har trent godt isammen og begge har bedret seg mye. Bjørn har dog tatt det største steget i år. Sommer-campen med bakke-intervall på 11min har vært en god oppskrift.


Hilsen vestlandsavd ved Helge(35)

Birken 2008, webmasters rapport

(Detaljerte pulskurver og annet for den største fansen her)

Etter en langt fra optimal oppladning, forårsaket av en forkjølelse hele den siste uka, satte webmaster seg likevel på bussen fra Lillehammer til Rena kl 0600 lørdag morgen med nesa full av Otrivin. Heldigvis så jeg ikke snurten av WADA. Våre mange fans, samarbeidspartnere og sponsorer skulle ikke skuffes. Bjørns utilslørte påminnelse (i fontstørrelse 40) om Lances ord om at Pain is temporary, quitting lasts forever veide også tungt i beslutningsprosessen. Det var tre år siden forrige deltagelse, og for at seedingen ikke skulle forsvinne fullstendig måtte det trås til denne gangen. Garmin 705 var lastet opp med virtuell partner på 4.00. Garmin var hele tiden vel optimistisk med hensyn til min fart i forhold til skjemaet, men jeg gjennomskuet den raskt. En forsøksvis oppvarming viste at pulsen skvatt vel raskt opp i høye tall, og beina føltes heller ikke spesielt bra. Det var derfor med noe bange anelser jeg satte i gang kl 09.50. Det var kun 8 grader ved start, men vindstille og lettskyet. Valgte derfor å starte med løse bein og lang FAST-trøye som matchet sykkelen (og forhåpentligvis farten). Viktig med matchende farver i motsetning til hva denne tidligere aktive utøveren måtte mene. Jeg hadde absolutt havnet i rett seedingspulje, og det nye opplegget fungerer veldig bra. Ingen tullinger som brøler hold høyre !, og null stress. Jeg lå midt i puljen, og hadde bestemt meg for å kjøre på en puls mellom 165-170 til Skramstadsetra, så fikk heller tiden bli en konsekvens av det. Som sagt så gjort, første mellomtid ble passert på 40 minutter og snittpulsen var 168. Så sakte har jeg ikke syklet noen gang, så jeg var fremdeles skeptisk, men på den annen side var beina brukbare uten antydning til syre. Jeg kjørte med noe for stiv demper, og måtte ta det litt forsiktig ned mot Djuposet. Det er kanskje fornuftig uansett, jeg er alltid lykkelig når jeg kjører over brua i bunnen av bakken med helsa og sykkelen i behold. Gjennom skogen gikk det greit, ingen masing og roping, folk holdt plassen sin og alle gikk omtrent like fort. Passerte Bringbusetra på 1.25, og hadde ikke tapt noe mer til skjemaet. Opp til Nysetra ble jeg liggende en del alene, men på dette tidspunktet hadde jeg bestemt for at nå kommer jeg hvertfall til mål på en anstending måte. Styrte hele tiden etter pulsen, og lå mellom 160 og 165. Passerte Kvarstaddammen på 2.25 etter å ha brukt rett i underkant av en time på den etappen og det var jeg faktisk ganske godt fornøyd med. Men opp fra Skramstad gikk det tungt, og jeg begynte å grue meg til Rosinbakkene. Cola fra ICA midt i bakken var en god oppkvikker. (Jeg kommer til begynne å handle der...) De tok til og med bølgen for meg ! Følte meg et øyeblikk som toppidrettsmann da jeg vinket tilbake til mine nye fans, men var likevel ikke så FAST som emblemet på trøya skulle tilsi. 3.31 på Storåsen var 5-10 minutter dårligere enn planlangt. Veien derfra og ned kjenner jeg som min egen bukselomme, og jeg bestemte meg for å kjøre på bortover Sjøseterveien. Tok igjen ganske mange, riktignok ikke verdens sterkeste syklister, men likevel. Særlig det å ta igjen og dra rett fra en gruppe på over 20 stykker gjorde meget godt for selvtilliten. Kanskje jeg skal kjøpe meg en temposykkel ? På vei nedover VIP-veien rett før siste bakken opp til ballettbakken braste to stykker sammen i svingen rett foran meg. Jeg var ikke i faresonen, men så hele hendelsen fra "orkesterplass". Det er rart hvor mye man rekker å tenke på de små sekundene det tar. Håper de lander i polstringen. Han ene har samme type sykkel som meg... Og midt i polstringen landet de heldigvis. Da jeg passerte satt de og så forundret på hverandre, så jeg tror det gikk bra. I motsetning til feigingen Arvesen kjørte jeg fryktløst ned hele ballettbakken. Ingen egne uhell underveis, sykkelen var feilfri (litt mindre dekktrykk og en mykere demper neste gang). Var egentlig godt fornøyd med meg selv da jeg syklet i mål på 4.16. Det er litt dårligere enn planen, men det kan tilskrives forkjølelsen. Hadde vel kommet i mål noen sekunder før Helge (35) med optimale forberedelser. Gjennomsnittpuls var 161, som skulle tilsi at det ikke var så mye mer å hente der. Nesten hver gang jeg kikket på displayet sto det hvertfall pulse too high. Beina var overraskende lite sure ved målgang, men skulder og rygg hadde fått mye juling grunnet den tidligere nevnte demperen. Møtte Bjørn og Helge (35) i ølteltet, og vi feiret med noen velfortjente B-vitaminer som gikk rett i skallen og jeg ville helt klart ha strøket på urinprøven den siste sykkelturen hjem til mor. Begge våre deltagere vestfra perset, og Bjørn tok merket med noen minutters margin. Intervalløktene fra helvete ga tydligvis resultater. Gratulasjoner også til eks-kollega Jørgen som fra start i useedet pulje kjørte inn til merke på knallsterke 3.30 og til en annen eks-kollega Vidar som perset med 20 minutter og kom inn på 3.55. Framover i høst blir det bare kosesykling og vedlikehold av formen fram mot Gålå-seminaret og Vence-2008. Underveis i rittet fikk jeg Raga Rockers "Aldri Mer" på hjernen, men jeg håper og tror jeg stiller til neste år også. (Insallah). Nevnte sang er forresten fra CDen Übermensch, så kanskje man skal fokusere på den dimensjonen istedet i treningsarbeidet ? Hva om TGD stiller lag i Lillehammer-Oslo i 2009 som oppladning til neste års ritt ?

Dag Runar gjør MTB-comeback i 2009

DSC00062.JPG
Originally uploaded by janolaveide.

Elvekroken fra elvebredden i elvebyen har lovet sportsdirektøren et come-back i MTB-løypa til neste år. Jeg trenger nye utfordringer for ikke å bli liggende på sofaen etter Den Store Styrkeprøven meldes det fra Drammen. Oddsene for at den nye sykkelen blir en Trek er vel ikke så store.