Da er Nordsjørittet unnagjort. Været må vel karakteriseres som bra, selv om
det for de fleste TGD deltakere betydde regn og hagl den siste mila. Vinden
var imidlertid medgjørelig. Etter å ha hatt sterk nordvest i flere dager,
snudde vinden på rittdagen. Riktignok ingen sterk vind, men drag i riktig
retning hjelper. Selv er jeg kjempefornøyd med tida. Syklet inn på 2.47,
som er ny pers med ca. 14 min (og persen var i fjor da hjulet røk hvor jeg
da lå an til ca. 2.50) MEN, løypa er blitt ca. 2,5 km lengre mot slutten
mot mål, en lengde som faktisk inneholder litt stigning, noe som er
krevende mot slutten. Selv om jeg er fornøyd med tida, så er det relativt.
Jeg var ikke i form denne uka, hadde en dårlig dag onsdag, hvor jeg
absolutt ikke var i form. Fikk mye søvn og hvile, og følte meg vel bra både
fredag og lørdag, men da syklingen startet i dag så gikk det fryktelig tung
i starten. En av grunnene var nok at vi måtte møte opp 30 min før start i
griddet, så noen særlig oppvarming ble det ikke. Det er jo likt for alle.
Da vi begynte å sykle merket jeg at jeg slet med å få puls over terskel.
Normalt fyker jo pulsen opp den første halvtimen. Alle sykler som gale, men
for min del så gikk det tungt, og jeg begynte tidlige å slippe folk forbi
meg. Psyken gikk i kjelleren, og etter 45 min når vi begynner å kjøre opp
til løypas høyeste punkt var jeg langt nede. Her pleier jeg plukke mange
ryttere, men i år så hang jeg ikke med. Vurderte seriøst å bryte, men
bestemte meg for å jobbe med psyken: etter høyeste punkt går det nedover ?
da skulle jeg hente meg inn. Det gikk ikke helt etter planen. Nedover var
det litt motvind, og pulja jeg da ble liggende i var ute etter å kjøre
hardt, så jeg klarte med nødskrik å henge på. Litt før Hå gamle prestegård
begynte jeg å vakne til. Vet ikke helt hva som skjedde. Jeg hadde vel
funnet rytmen, kroppen responderte bedre, og jeg opplevde at jeg kunne være
mer offensiv i feltet. Jeg må jo også legge til at pulsen var nå mer med,
og jeg klarte presse meg. Begynte å kjøre mer, og over den smale broa over
Håelva var jeg en av de første i pulja (som er veldig lurt da feltet
strekker seg etter broa?) og frem til mål gikk det greit. Kjente
antydninger til krampe i Tinghaugbakken, men kom meg greit opp og holdt
pulja og vi kjørte faktisk inn en del folk mot slutten. 2.47 er rimelig
bra. Ble riktignok slått 5 min av personer som jeg slo med 3 min i
Garborgriket, men det er vel slik det skal være på en dag hvor man ikke er
helt i toppform. Jeg fant vel ut at det er grunnformen som gjelder De siste
ekstra 2-3 prosentene får man når man har dagen. Jeg klarte for en gangs
skyld å slå alle damer. Beste kvinnelige rytter kjørte i Eliteklassen var
Lene Byberg. Hennes tid var 2.49, så da er jeg fornøyd.
Jeg lar Bjørn og Helge få rapportere for seg selv. Dog må det nevnes at
alle medlemmer av TDG har satt nye perser og er veldig fornøyde. Bjørn
laget til og med overskrift og bilde i avisa: Det ser jo ut som han
har mer på lager. Se det smilet ! Hadde ikke han stilt opp til
fotografering, så hadde han nok syklet minst 10 min raskere (Bjørn syklet
inn på 3 timer). I skrivende stund er ikke fullstendig resultatliste klar,
bare eliteklassen. Vinner i år av Eliteklassen ble Roy Hegreberg, som
satte ny løyperekord (selv med lengre løype) og kjørte inn på 2.25. Håkon
Austad, 2 sekunder bak. Pulsdata: Snitt 87% av maks.
Alle detaljer
