Pain is temporary. It may last a minute, or an hour, or a day, or a year, but eventually it will subside and something else will take its place. If I quit, however, it lasts forever. (Lance Armstrong)

mandag 30. august 2010

Birken 2010, en gjørmerytters bekjennelser



Fint å ta seg en tur til Lillehammer og "hente" merket. Usedvanlig blid gutt i mål. Bildene avslører vel også at dette ikke har vært en mester i å ligge på hjul...  Anser dette som mitt come-back etter fjorårets sykdomstilfelle - i den grad dette kan kalles en prestasjon. Med vel gjennomført Birken økte jeg min totale tid på terreng sykkel denne sesongen med 150%!! Ikke min displin dette, noe alle utforkjøringer visste. Lange kjeder med ryttere på ryttere som føk forbi. Litt puslete egentlig, men planen var å gjøre en innsats mellom Bjønnåsbrua og Storåsen. Så da fikk resten være. Med et unntak. Har funnet ut at det går å passere og rykke fra 20-30 ryttere på slettene på Birkebeiner skistadioen og ned til neste asfaltparti. Folk følger deg ikke!! Utrolig!! Og på asfalten er det fullt mulig å passere en 4-5 ryttere i de bratte svingene nedover. Ganske morsomt, men selvsagt rimelig uten betydning bortsett fra at du slipper kø forbi Lysgårdsbakkene og inn i siste terrengparti. Pulsklokka låste seg på slutten og må nok til rep. Men pulsrapporten er at jeg lå rundt 140, ca 78% sånn cirka. Har sett litt på resultatliste og synes vel egentlig ikke at avstanden fremover er all verden. Men dette kan bli et uprøvd utsagn fra min side - om jeg stiller til neste år er høyst usikkert. Birken tar en del fokus enten jeg vil eller ei når jeg først er påmeldt. Og jeg vil egentlig konsentrere meg om landevei og tempo. Blir mye stress når jeg ikke en gang har nok erfaring på terrengsykkel til å vite hva slags dekk-dimensjoner jeg har og hva slags dekktrykk jeg skal kjøre på. Så da så, kanskje jeg kan få en egen klasse : "sol og turist



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar