Pain is temporary. It may last a minute, or an hour, or a day, or a year, but eventually it will subside and something else will take its place. If I quit, however, it lasts forever. (Lance Armstrong)

søndag 31. august 2008

Birken 2008, webmasters rapport

(Detaljerte pulskurver og annet for den største fansen her)

Etter en langt fra optimal oppladning, forårsaket av en forkjølelse hele den siste uka, satte webmaster seg likevel på bussen fra Lillehammer til Rena kl 0600 lørdag morgen med nesa full av Otrivin. Heldigvis så jeg ikke snurten av WADA. Våre mange fans, samarbeidspartnere og sponsorer skulle ikke skuffes. Bjørns utilslørte påminnelse (i fontstørrelse 40) om Lances ord om at Pain is temporary, quitting lasts forever veide også tungt i beslutningsprosessen. Det var tre år siden forrige deltagelse, og for at seedingen ikke skulle forsvinne fullstendig måtte det trås til denne gangen. Garmin 705 var lastet opp med virtuell partner på 4.00. Garmin var hele tiden vel optimistisk med hensyn til min fart i forhold til skjemaet, men jeg gjennomskuet den raskt. En forsøksvis oppvarming viste at pulsen skvatt vel raskt opp i høye tall, og beina føltes heller ikke spesielt bra. Det var derfor med noe bange anelser jeg satte i gang kl 09.50. Det var kun 8 grader ved start, men vindstille og lettskyet. Valgte derfor å starte med løse bein og lang FAST-trøye som matchet sykkelen (og forhåpentligvis farten). Viktig med matchende farver i motsetning til hva denne tidligere aktive utøveren måtte mene. Jeg hadde absolutt havnet i rett seedingspulje, og det nye opplegget fungerer veldig bra. Ingen tullinger som brøler hold høyre !, og null stress. Jeg lå midt i puljen, og hadde bestemt meg for å kjøre på en puls mellom 165-170 til Skramstadsetra, så fikk heller tiden bli en konsekvens av det. Som sagt så gjort, første mellomtid ble passert på 40 minutter og snittpulsen var 168. Så sakte har jeg ikke syklet noen gang, så jeg var fremdeles skeptisk, men på den annen side var beina brukbare uten antydning til syre. Jeg kjørte med noe for stiv demper, og måtte ta det litt forsiktig ned mot Djuposet. Det er kanskje fornuftig uansett, jeg er alltid lykkelig når jeg kjører over brua i bunnen av bakken med helsa og sykkelen i behold. Gjennom skogen gikk det greit, ingen masing og roping, folk holdt plassen sin og alle gikk omtrent like fort. Passerte Bringbusetra på 1.25, og hadde ikke tapt noe mer til skjemaet. Opp til Nysetra ble jeg liggende en del alene, men på dette tidspunktet hadde jeg bestemt for at nå kommer jeg hvertfall til mål på en anstending måte. Styrte hele tiden etter pulsen, og lå mellom 160 og 165. Passerte Kvarstaddammen på 2.25 etter å ha brukt rett i underkant av en time på den etappen og det var jeg faktisk ganske godt fornøyd med. Men opp fra Skramstad gikk det tungt, og jeg begynte å grue meg til Rosinbakkene. Cola fra ICA midt i bakken var en god oppkvikker. (Jeg kommer til begynne å handle der...) De tok til og med bølgen for meg ! Følte meg et øyeblikk som toppidrettsmann da jeg vinket tilbake til mine nye fans, men var likevel ikke så FAST som emblemet på trøya skulle tilsi. 3.31 på Storåsen var 5-10 minutter dårligere enn planlangt. Veien derfra og ned kjenner jeg som min egen bukselomme, og jeg bestemte meg for å kjøre på bortover Sjøseterveien. Tok igjen ganske mange, riktignok ikke verdens sterkeste syklister, men likevel. Særlig det å ta igjen og dra rett fra en gruppe på over 20 stykker gjorde meget godt for selvtilliten. Kanskje jeg skal kjøpe meg en temposykkel ? På vei nedover VIP-veien rett før siste bakken opp til ballettbakken braste to stykker sammen i svingen rett foran meg. Jeg var ikke i faresonen, men så hele hendelsen fra "orkesterplass". Det er rart hvor mye man rekker å tenke på de små sekundene det tar. Håper de lander i polstringen. Han ene har samme type sykkel som meg... Og midt i polstringen landet de heldigvis. Da jeg passerte satt de og så forundret på hverandre, så jeg tror det gikk bra. I motsetning til feigingen Arvesen kjørte jeg fryktløst ned hele ballettbakken. Ingen egne uhell underveis, sykkelen var feilfri (litt mindre dekktrykk og en mykere demper neste gang). Var egentlig godt fornøyd med meg selv da jeg syklet i mål på 4.16. Det er litt dårligere enn planen, men det kan tilskrives forkjølelsen. Hadde vel kommet i mål noen sekunder før Helge (35) med optimale forberedelser. Gjennomsnittpuls var 161, som skulle tilsi at det ikke var så mye mer å hente der. Nesten hver gang jeg kikket på displayet sto det hvertfall pulse too high. Beina var overraskende lite sure ved målgang, men skulder og rygg hadde fått mye juling grunnet den tidligere nevnte demperen. Møtte Bjørn og Helge (35) i ølteltet, og vi feiret med noen velfortjente B-vitaminer som gikk rett i skallen og jeg ville helt klart ha strøket på urinprøven den siste sykkelturen hjem til mor. Begge våre deltagere vestfra perset, og Bjørn tok merket med noen minutters margin. Intervalløktene fra helvete ga tydligvis resultater. Gratulasjoner også til eks-kollega Jørgen som fra start i useedet pulje kjørte inn til merke på knallsterke 3.30 og til en annen eks-kollega Vidar som perset med 20 minutter og kom inn på 3.55. Framover i høst blir det bare kosesykling og vedlikehold av formen fram mot Gålå-seminaret og Vence-2008. Underveis i rittet fikk jeg Raga Rockers "Aldri Mer" på hjernen, men jeg håper og tror jeg stiller til neste år også. (Insallah). Nevnte sang er forresten fra CDen Übermensch, så kanskje man skal fokusere på den dimensjonen istedet i treningsarbeidet ? Hva om TGD stiller lag i Lillehammer-Oslo i 2009 som oppladning til neste års ritt ?

torsdag 28. august 2008

Dag Runar gjør MTB-comeback i 2009


DSC00062.JPG
Originally uploaded by janolaveide.
Elvekroken fra elvebredden i elvebyen har lovet sportsdirektøren et come-back i MTB-løypa til neste år. Jeg trenger nye utfordringer for ikke å bli liggende på sofaen etter Den Store Styrkeprøven meldes det fra Drammen. Oddsene for at den nye sykkelen blir en Trek er vel ikke så store.

Nils Odd skadet


Oppkuven
Originally uploaded by fruktdisken.
En fottur til Oppkuven ble i meste laget for en 30+ gammel kropp, og klubbens junioralibi har nå i over en uke haltet rundt med en skadet ankel. Slik kan det gå når man ikke holder seg på sykkelen.

Pensum

Kapteinen har på det sterkeste anbefalt følgende bok. Våre medlemmers høye aktivitetsnivå kan nå gis en fysiologisk begrunnelse, og ikke bare avfeies som en førtiårskrise....
With Eric Hagerman, John Ratey has written a book in which he explains -- in layman's terms (to the extent that is possible) -- how physical exercise can "supercharge [provide a `spark' to] mental circuits to avoid or overcome stress, sharpen thinking, lift mood, increase memory."

Dette kan virke som oppdragsforskning finansiert av TGD, men vi forsikrer om at vårt påvirkningsfond ikke er benyttet i denne saken.

Birken i fare for webmaster

Sommerens første forkjølelse slo til mandag kveld etter den siste hardøkta i Marka. Webmaster kjemper for tiden en hard kamp med solhatt og C-vitaminer for å bli klar, sjansene ansees i skrivende stund til 50-50.

søndag 24. august 2008

Kapteinen tar en ny sesong !

Breaking news. Det meldes at kapteinen har godtatt sportsdirektørens tilbud og går løs på nok en sesong med full satsing i TGD-drakta. Jeg har fremdeles ikke levd opp til mitt potensiale, og håper 2009-sesongen kan bli mitt store gjennombrudd sier kapteinen i en pressemelding.

Superkompensasjon, the Rogaland way

Bjørn og Helge (35) kjørte en av de siste intervalløktene før Birken i Ullandhaugbakkene lørdag. Helge (35) tok begrepet superkompensasjon til en ny dimensjon, og ble liggende fullstending utslitt i grøfta etter siste draget. Dette medførte at en kvinnelig lege bråstoppet bilen, sprintet ut og tilbød sin bistand i noe hun antok måtte være en stygg velt, eller i det minste et lite hjerteinfarkt. Behovet for medisinsk assistanse var heldigvis ikke-eksisterende, og etter noen minutter kom vårt medlem seg på beina igjen. Sånn skal det være, dette vil gi resultater i neste helg.

fredag 22. august 2008

AJ finner tilbake til sprintformen

Ondag 20. var det klart for DNB-Nor Cup igjen. Årets 4. start og denne gang vær været flott. Etter å ha tabbet meg helt ut i det sist rittet før sommeren (den ivrige leser vil huske at jeg da mistet hovedfeltet allerede i 2. runde, noe som ikke har skjedd meg på to år…). Tabben før sommeren hadde jeg bortforklart med at jeg ikke var helt i form, og at resultatet var et bevis på det. Det var derfor klart at jeg hadde mye å bevise denne gangen. Det startet bra. Jeg hadde ikke noe problemer med å følge hovedfeltet i den 2 km lange løypa som vi kjører 10 runder. Faktisk følte jeg med ganske pigg, og jeg var flere ganger aktiv i spurter. På den 6. runden klarte jeg faktisk det som jeg ikke har klart noen gang tidligere i år. Jeg klarte en 2.plass i en spurt. FANTASTISK. Med 1 km igjen til mås så begynner det alltid å dra seg til. La meg foran, og økte jevnt å trutt hele tiden. Lot noen få komme foran, fikk et hjul som jeg hang på, flere forsøkte å komme forbi i siste sving, lot to av dem få lov, skiftet hjul, og klarte å gå forbi 2. mann på de siste 10m. Yes ! Herlig ! Passerte målstreken med 191 i puls, som er tre slag fra makspulsen min. La meg klokelig litt bak i feltet på neste runde for å hente meg inn. Nå reiser jeg til Canada til tirsdag, og mister da de neste to rittene. Synd, fordi det er de 4 beste av 6 ritt av som teller i cupe-en, og da blir dessverre det dårlige resultatet fra sist runde før sommeren stående. Det blir da ikke noen repetisjon av fjordårets 2. plass (eller var det 3. ? ) sammenlagt seier menn 45-49. Bilder og resultatliste er enda ikke kommet på Stavanger SK sin side. Sykkelsesongen er snart over for meg. Drar til Overhalla i helgen (NM i syvkamp ... det er ikke jeg som deltar :-) ) og går glipp av SR-bank rittet i helgen (forøvrig også et veldig flott ritt). Til dere som skal delta i Birken - God tur.

tirsdag 19. august 2008

Nytt på utstyrsfronten

Jørn gikk amok på Oslo Sportslager og kom hjem med hele to nye dekk. Scott Vintage er nå skodd for 15 nye år....

torsdag 14. august 2008

Opptaksfaglig meget svakt

Cancellara Elvekrok hadde sett for seg en hyggekveld med temporittet i OL i opptak. Det viste seg imidlertid at de mange innstillingsmulighetene på opptageren ble i meste laget for vår mann, og han endte i stedet opp med et interessant opptak av barne-tv. Han og Håvard er derfor meldt opp til et intensivkurs i regi av Datakortet i høst.

tirsdag 12. august 2008

Cancellara Elvekrok perser i tempo !

Drømmemila ble tilbakelagt på 14.13 i kveld, vi gratulerer.

lørdag 9. august 2008

Lysebotn-Bryne, vestlandsfilialen fortsetter framgangen

Ett kvarter rasker enn i fjor på AJ ! Bjørn og Helge (35) gjorde også store fremskritt.

67 Arne Jakobsen Hafrsfjord SK M40 162 4;33;47
183 Bjørn Øverby Hafrsfjord Sk/4Sea Energy M40 117 5;00;34
347 Helge Thoreby Hafrsfjord SK M40 116 5;40;37

Da er Lysebotn-Bryne tilbakelagt for i år. Det var veldig lenge svært så dårlige værmeldinger, men til slutt så ble det relativt greit. Det eneste som plaget oss var en litt sterk motvind nedover Hunnedalen, noe som bl.a. resulterte i at vinnertiden ikke ble bedre enn 4.11, som vel er rundt 20 min bak bestetiden for rittet. For å starte med begynnelsen: Etter å har kjørt på 4.34.51 for to år siden, var det litt nedtur å ende på 4.50 i fjor. I tillegg sleit jeg med Birken i fjor, så det var derfor var treningsopplegget justert for sommerens godt 4 ukers lange utenlandsopphold. Kort fortalt kjørte jeg færre lange turer. Jeg hadde bare 2 turer på over 10 mil (det var vel litt mindre enn planlagt) og så forsøkte jeg å kjøre flere litt kortere hardere turer, og la også inn noen trening hvor jeg kjørte korte drag alla det som må til for å tette igjen luker når man kjørere i felt (10 drag på ca. 30 sekunder i slak oppoverbakker). Nå var det fryktelig tungt å kjøre intervall alene i varmen og med masse god mat og øl i magen, så jeg sleit med å oppnå høy puls på treningene. Men forsøkte gjorde jeg nå. Jeg følte meg derfor noenlunde vel forberedt, men var litt skeptisk til om endringen i treningsopplegget ville ha noen effekt, og var derfor veldig spent for hvordan det ville gå. I år startet bakken opp fra Lysefjorden noenlunde greit. Med min nye lette sykkel og flotte kompaktkrank, gikk turen opp rimelig greit. Av erfaringer vet jeg at kjører jeg for hardt, så straffer det seg etter ca. 2-2.5 timer i rittet. Da kommer krampa. Jeg kjørte opp den første bakken på 48.58 med en snittpuls på 177 (91,4 % av maks). Det er omtrent ett minutt raskere enn i fjor. Brukte 1.02.55 til høyeste punkt, med omtrent samme snittpuls (176), som vel er ca. 2 min raskere enn i fjor. Da vi kom ned i Sirdalen, endte jeg opp i en relativ stor gruppe som heldigvis ikke kjørte for hardt ut. Opp til Hunnedalen fra Sinnes var jeg nøye med å drikke og spise mye, fordi jeg da nærmet meg tidspunktet hvor jeg har erfart at jeg får krampe. Det skjedde i år også. Da vi begynte å kjøre nedover etter ca. to timer og ti min. så begynte jeg å kjenne krampe på innsiden av lårene. Det er jo skikkelig vondt, men jeg klarte å lirke meg videre. Jeg småsleit med krampe helt til mål, men klarte å balansere det med å legge meg bak når det var verst, og forsøkte å trille lett når rykket til. I alle hang jeg med feltet helt til mål, og sluttiden ble 4.33.47, som er ny bestetid for meg med 1. min og 4 sekunder (67 plass). Min forrige bestetid var satt for to år siden, men da var vinnertiden 20 min bedre enn i år, så det tatt i betraktning, må jeg være veldig fornøyd. Snittpuls for hele rittet var 165/194, som gir 85 % av maks på. Bjørn og Helge stilte begge opp. Bjørn imponerte med å kjøre inn 5.00.34. Som på Nordsjørittet, kom han også her sekunder for sent til å komme under en magisk tidsgrense. Helge, som jo kroppslig ikke akkurat er bygget for fjellene (iallefall ikke oppover bakkene), tok det som en god treningstur og kjørte inn på 5.40.37. Han var vel den av oss som egentlig burde hatt kompaktkrank, men han stilte sportslig opp med tyngst giroppsett opp bakkene. Det står respekt av både Helge og Bjørn sin prestasjon. Det blir ikke Birken på meg i år. Canada kaller. Helge og Bjørn får representere TGD.

fredag 8. august 2008

Andres gifter seg !

Andres, grilleier og tidligere Thune-beboer, giftet seg med Ellen fredag 08.08.08. Vi gratulerer og ser fram til festen !

onsdag 6. august 2008

Noen råd før Birken fra en klok gammel mann

  • Husk å dra sykkeltrøya over sekken, det gir mindre luftmotstand. I sykkellommene holder det med 5 gel a 41 gram.
  • Ta av "posen" under setet, ekstra slange, 2 stk CO2 patroner og tre dekkspaker kan du putte i sekken. Jeg har kun punktert en av syv ganger, så sannsynligvis trenger du ikke noe av dette og da er det like greit at det er med å utgjøre de 3.5 kiloene du har på ryggen.
  • Hva gjelder drikke, så har jeg med hell hatt en sekk med vannpose i (camelpak), har hatt i under kant av en liter der og en flaske med maximpulver på sykkelen med en knapp liter (har tro på at det er gunstig å ha mest vekt på kroppen kontra sykkelen når det gjelder terrenget). I tillegg må du da ta til deg alt av væske på matstasjoner og ellers hvor det byr seg en mulighet, men unngå å måtte stoppe og fylle, vanskelig å kjøre inn den tiden igjen
  • Kjør en carboloading kur med pulver fra Maxim (spesielt pulver med ekstra tillsatt magnesium, start på torsdag kveld med en liter og ta en ny liter utover fredagen
  • Spis en maxim-sjokladen ca en time før start, etter dette bør du bare drikke vann og sørge for å slå lens ofte, ta gjerne med en halvliter vann i det tomme flaskestativet som du kan drikke fra i den siste stressende timen før start.

tirsdag 5. august 2008

Sterk innsats av Bjørn i Grenserittet

Klubbrekorden til kapteinen holdt, men ikke med stor margin. Bjørn har gjort store framskritt i år.
29 km 1:18:52 1:18:52 22.07 2:43 
50 km 2:06:47 0:47:55 26.30 2:17 
70 km 2:48:09 0:41:23 29.00 2:04 
80 km 3:07:43 0:19:35 30.66 1:57 

Jeg reiste til Strømstad full av optimisme, meget fornøyd med å ha blitt seedet i pulje 1 og det hadde jeg fikset for kun Kr. 50. Vel, det regnet, men pytt..pytt, det blir jo likt for alle. På start-streken begynnte jeg å få bange anelser om at jeg kanskje måtte gi litt ekstra gass i starten for å komme tidlig inn i første bakke, disse gutta så merkelig "lette" ut, og bedre ble det ikke når rytteren ved siden av meg fortalte at han hadde vært med å sette merke-tiden på Birken de siste 3 årene. Det ble kjørt ~2 km "master-start", følte jeg hang godt med der, men ca. 100m før tids-starten eksploderte feltet......., og snipp-snapp-snute, så var pulje 1 borte. Psyken hadde fått seg en liten killevink og jeg ble liggende å pushe vind alene, ....... hadde heller ikke fått mulighet til å late vannet før start i Strømstad så jeg gjorde en rask vurdering; skal jeg ta en "on the fly a la tour de France (dette ser jo alltid greit ut på TV) eller skal jeg ta en liten Pit-Stop? ..... vel jeg hadde jo aldri trent på option 1 og så for meg at dette fort kunne gå litt galt, så jeg valgte option 2, .... kunne jo like godt spare litt på kreftene å lade opp til gutta i pulje 2 kom sigende. Jeg sleit den første delen av løypa, regnet hadde gjort terreng-partiene blaute, gjørmete og de sugde vanvittig med krefter, mao. typisk løype som favoriserte disse "lette" pulje 1 rytterne. Dette ble litt for teknisk krevende for meg og jeg måtte av sykkelen flere ganger. Jeg passerte første mellomtid på 1t 19min, og innså at jeg allerede var 7min bak et skjema til 3t. Demotiverende. Men, da jeg rundet toppen og krysset riks-grensen ved ~33 km, fikk 3 km nedover-bakke på asfalt og heng på noen pulje 2 ryttere, så begynnte det å gå bedre. Beina føltes OK, kjekt med selskap igjen, .... motiverende. Det gikk bedre opp til andre mellomtid ~50 km på ca. 200 moh. Til tross for at jeg mistet en full drikkeflaske og måtte stoppe på service ved 45 km for å fylle, mistet racing brillene mine, så passerte jeg 9min bak skjema til 3t. Derifra og til tredje mellomtid ved 70km lå jeg i bra grupper og det gikk det fort (29 km/t). På siste strekket inn til mål gikk det hovedsaklig nedover med ca. 100 m fall, og her sprakk gruppene opp. Kom i mål på 3t 7min 43 sek, og så ut som jeg hadde vært i krigen der borte i Sverige. Oppsummering: Grenseritt løypa er ei flott løype som skiller, den er hard, spesiellt opp til riksgrensen ved 33 km, alle terreng-partiene er teknisk krevende, og løypa blir betraktlig tyngre dersom det regner. Resultat: 23,9% bak klasse-vinner. 20,7% bak top 5 i min klasse. Det blir spennende å se om jeg klarte å forbedre seedingen min til Birken

Detaljer fra Helge (35) og Bjørns treningsopphold

Helge gav meg et gammalt vrak av en sykkel og hadde bestemt seg for å knuse meg i bakken. Vi kjørte 3 * 10 min intervall-trening i bakke med 5-10% stigning. Han hadde bestemmt seg for å vise meg vinterveien, og innsatsen var det ingen ting å si på,..... men det koster å yppe seg på Hedemarkinger.... Vi får se på Birken om dette har gitt resultater.

lørdag 2. august 2008

Andres planlegger sin første sykkeltur siden mai

En opprydding i garasjen avslørte opptil flere sykler. Andres planlegger derfor sin første tur på flere måneder i morgen. Gitt hans nåværende form kan det neppe bli mer enn en tur rundt kvartalet på lette gir.

Webmaster DNS i Grenserittet

I samråd med sin personlige trener har webmaster valgt å stå over dette rittet for å spisse formen best mulig inn mot Birken. Det ble derfor ingen anledning til målgang ved borgen i Nils Odds hjemby denne gangen. Forhåpentligvis blir det flere sjanser.

fredag 1. august 2008

Over Hafjelltoppen til Pellestova



IMG_0001
IMG_0004
Originally uploaded by janolaveide.
Fikk trent offroad-teknikken. M65-deltageren syntes det ble vel mye stein, mens junior fikk en grei gjennomkjøring på ulendt underlag.