Pain is temporary. It may last a minute, or an hour, or a day, or a year, but eventually it will subside and something else will take its place. If I quit, however, it lasts forever. (Lance Armstrong)

lørdag 9. juni 2007

Spurtkongen fullfører Nordsjørittet til tross for store utstyrsproblemer

Etter en helg uten konkurranse var vårt ivrigste medlem vestpå igjen klar med startnummer på styret. Mye dramatikk denne gangen, nå må utstyret oppgraderes.

Da er Norsdjørittet gjennomført. Med flotte forholdt, varmt og lite vind (nesten for varmt - noe må man jo klage på) og rekord deltakelse (over 3000 påmeldte) lå alt til rette for et flott ritt. Selv hadde jeg kvalifisert meg til Starpulje 1 som besto av 200 syklister. Jeg kom meg relativt bra ut. Første tekniske parti gikk bra, men i grusparti nr. 2 som man kommer til etter ca. 20-25 minutter, så fikk jeg problem med kjede og gir. Kjedet ville ikke ned i den lille klinga, til tross for at jeg forsøkte å gire ned før bakken da jeg ikke hadde belastning på kjede. Resultatet ble problemer, kjedet hoppet av og jeg måtte stoppe. Mistet vel ca. 1.30 minutter, fordi kjedet hadde kilt seg fast. Iallfall så kom jeg meg nå videre. Jeg fant imidlertid ut at fremre girveksler var brukket, så jeg klarte med forsiktighet å veksle mellom de 2 ytterste girene foran (for øvrig de to viktigste). Jeg er usikker på om det var dette som var årsaken til at jeg fikk problemer i første omgang, eller om veksleren brakk da kjedet kilte seg. I alle fall klarte jeg videre å holde noenlunde bra fart, og fant etter en stund ut at det ville bli rekord. Estimerte ca. 2.50. Jeg lå i en pulje med 2 damer, som i mål ble nr. 2 og 3 av damene. Imidlertid var ikke uhellene over for min del. 5-7 km før mål så eksploderte felgen. Dvs. jeg trodde det var punktering, og fant ikke ut at det var felgen før jeg skulle legge inn ny slange. Felgen var flerret opp på siden, så det var ikke mulig å fikse problemet. Med 6-7 km igjen til mål, så hiver mann slange og dekk og begynner å sykle på felgen. Det ristet og skramlet veldig på asfalten. Den hvite stripa i veikanten var mykere, så jeg forsøkte å holde meg på den. Det var imidlertid også ca. 4-5 km gruspartier igjen (Sandvedparken før Sandnes) men jeg klarte også rulle meg gjennom disse partiene på felgen. Jeg har aldri mottatt så mye applaus og oppmerksomhet tidligere, og da jeg rullet over målstreken så ble jeg umiddelbart omkranset av journalister og en time senere var nyheten publisert i SA. Tiden min ble. 3.01, som til tross for alle uhell, var ca. 1 min bedre enn min personlige rekord fra i fjor. Det holdt til 36 plass i min aldersbestemte klasse (128 i klassen). De som jeg lå med da felgen sprakk, kom i mål på. 2.53. De som jeg lå sammen med da kjeddet hoppet av, syklet i mål på 2.49. Tror at uten uhell ville jeg nok klart 2.49, men det blir omtrent som å snakke om fisken som forsvant. Min prestasjon kan dere lese om her.
Andre tekniske detaljer (snittpuls 169 dvs ca. 88 % av makspuls, så jeg har kjørt tålig bra hele tiden) Tilbake til felgen. Det var en 4-5 måneder gammel XTR felg som jeg ikke forstår hvordan kunne sprekke på siden. Så mye har jeg ikke syklet med den. Det litt paradoksale var at jeg diskuterte med Bikebrothers om å kjøpe en ny sykkel før nordsjørittet, men fant ut at jeg drøyde det til senere. Det ble litt krampeaktig og starte med en helt ny sykkel på rittet, og jeg ville heller bruke litt mer tid på sykkelvalg. I etterkant hadde det nok vært kjekt å trillet i mål med nytt og velfungerende utstyr.