Dag Runar møtte kulda i 2300 meters høyde under en tur opp til Teide på Tenerife lille julaften. 3 grader ble i kaldeste laget på returen, hvor bl.a fingrene omtrent frøs fast i bremsehendelen. Noen snille og hyggelige tyskere (!) forbarmet seg over vårt medlem slik at han kom seg ned i varmere områder. Denne mangelen på risikoevaluering førte til en blomstrende forkjølelse som nå pleies innendørs. Vi ønsker god bedring !
TGDs medlemmer søker velvære gjennom en holistisk symbiose mellom natur, sykkel og kropp. Hovedkontoret er i Oslo, med filialer i Stavanger, Asker og Drammen. Vi har vært på 10 turer i sydligere strøk. Mallorca x 5 samt Girona x 3, Provence og Andalucia. Vi er over gjennomsnittlig opptatt av utstyr.
fredag 26. desember 2008
Kuldesjokk på Teide
Dag Runar møtte kulda i 2300 meters høyde under en tur opp til Teide på Tenerife lille julaften. 3 grader ble i kaldeste laget på returen, hvor bl.a fingrene omtrent frøs fast i bremsehendelen. Noen snille og hyggelige tyskere (!) forbarmet seg over vårt medlem slik at han kom seg ned i varmere områder. Denne mangelen på risikoevaluering førte til en blomstrende forkjølelse som nå pleies innendørs. Vi ønsker god bedring !
søndag 21. desember 2008
Risikofri god jul og moralsk godt nyttår
Singletrack nær Barcelona
onsdag 17. desember 2008
Jørn på glattisen
torsdag 4. desember 2008
AJ på glattisen
tirsdag 2. desember 2008
mandag 1. desember 2008
Dag Runars 2009 planer offentliggjort
søndag 30. november 2008
Kapteinen tar en ny sesong
lørdag 29. november 2008
Ole er med !
torsdag 27. november 2008
Tour De Monaco (og Madonna III)
En ny runde i fjellene. Dag Runar ville opp til madonnaen sin igjen, mens webmaster hadde noe lavere ambisjoner. Det viste seg at Madonna hadde tatt på seg vinterkåpen og møtte vår mann med en kald (vei)skulder, men fikk til gjengjeld en ny fan som likte kjørestilen hans. Etter en kontinuerlig (og moralsk) risikovurdering ble det derfor top-down tilnærming tilbake til bygds. Webmaster kjørte opp til Gorbio, og videre i retning Monaco og tilbake via Cap Martin. Italiano convalescenza (San Remo)
Mandagens tur gikk på flatene tur retur Italia. Det var kaldt og surt, og en doplo espresso ved havnen i San Remo måtte til for å få tilbake varmen. Helt tilfeldig traff vi på alle sykkelstiers mor, en 8 km strekning langs sjøen retning Genova. Her har norske veimyndigheter mye å lære. På returen hang vi oss på den lokale sykkeklubben, og de loste oss gjennom en overraskende trafikkert småby via strandpromenaden. Helt klart et dedikert resultat av kontinuerlige forbedringsprosesser. Bildet viser en noe kald Dag Runar som stablet i høyden det han fant av hodeplagg. Webmaster var noe mer varmblodig (eller dårligere trent og med høyere puls, som det også heter)Det store rekordforsøket (Madonna II)
Så var vi klar for å forsøke oss på rekorden til Lance. Hans bestetid på 30.48 var i fare. Dag Runar la i vei som om han hadde hele peletonen inkludert Lance i hælene, mens webmaster tok sin egen fart. La det være sagt med en gang, en halvtime på denne strekningen er vanvittig fort. Dr Dre klokket inn på drøye 50 minutter, mens webmaster brukte enda en god del mer tid og har gitt opp kampen om prikkede klatretrøyer for evig og alltid. Som vi kan se av bildene tok webmaster ut alt i rekordforsøket. Returen gikk via morsomme veier i høyden over Monaco. Madonnaen var beseiret! Dagen ble avsluttet på fotballkamp i Monaco, hvor en usynlig Torstein Helstad og en noe bedre Fredrik Strømstad på Le Mans ble banket 3-0 av hjemmelaget.Første tur i høyden (Madonna I)
Etter en rolig tur første dag var vi klar for fjellene. Lørdagens tur gikk til Sospel, via en topp på 750 meter og 5% stigning. Absolutt overkommelig, men webmaster hadde problemer med å komme ned på 25-klingen bak. Dr Dre forsvant i god fart oppover svingene. Etter en lunch med verdens største baguette i Sospel valgte webmaster hovedveien tilbake, mens Dag Runar var ivrig etter å hilse på Madonnaen. Han la derfor bak seg en god del høydemetere til og ankom hotellet like før solnedgang. Webmasters garmindata finnes her.
Høsttur på Rivieraen
To av klubbens mest fremtredende representanter for dedikert, moralsk humankapital har vært på en snartur i (det vi trodde var) varmere strøk. Vi dro til Rivieraen fredag den 21 for et avbrekk fra novembermørket. Et av turens hovedmål var at Dag Runars Trek Madone skulle få hilse på fjellet den var oppkalt etter, nemlig det legendariske Col De La Madone. Vi valgte derfor å ha base ved foten av fjellet, nærmere bestemt i byen Menton 35 km øst for Nice. Ved ankomst fredag var det 14 grader, og vi rakk en liten ettermiddagstur i korte bukser inn i Italia. Det skulle senere vise seg at korta byxor ikke var påkrevet på de øvrige turene. lørdag 8. november 2008
Col De Madone nærmer seg
torsdag 6. november 2008
Risk management Update
(At illustrasjonsfotoet er en lastebil og ikke en Trek regner vi med beror på en misforsåelse)
torsdag 23. oktober 2008
Minner om høsttreffet den 25/10
Vi møtes på Brasserie France lørdag 25/10 kl 1900 for inntak av fransk sportsdrikk og sykkelprat.
For de av våre medlemmer som er navigeringsfaglig noe svake (her skal ikke nevnes navn, Arne), finnes det et kart her.
torsdag 16. oktober 2008
Birken 2009, 2 av våre er allerede klare !
mandag 6. oktober 2008
Dag Runar på 17 plass i veterancupen 2008
17 Dag Runar Elvekrok Eiker CKIkke verst med en slik god plassering all den tid han ikke en gang var klar over at han deltok i denne cupen.
søndag 5. oktober 2008
Sykkelmagasinet 07-2008
fredag 3. oktober 2008
Sykkelmagasinet nr 8-2008
onsdag 24. september 2008
Sesongavslutning i vestlandsavdelingen
tirsdag 23. september 2008
Data fra Gålåturen
Balansefaglig meget sterkt
lørdag 20. september 2008
Gålåseminaret i gang
fredag 19. september 2008
Helge (35) likevel under 4-timersgrensen
1017 (35) Thoreby, Helge Hafrsfjord 03:58:39
lørdag 13. september 2008
Glimrende innsats av Dag Runar i Grand National
Dag Runar Elvekrok EikerCK/Hydro BIL M40-49 2.18.35
fredag 12. september 2008
onsdag 10. september 2008
Nytt på utstyrsfronten
tirsdag 9. september 2008
Nok et comeback!
torsdag 4. september 2008
Nytt på utstyrsfronten
No pain no gain. Birken 2008, Bjørns retrospektive analyse.
mandag 1. september 2008
Birken 2008, rapport fra Helge (35)
Jeg sier meg fornøyd med 4:00:39. Skulle sett 3-tallet, men hadde som personlig mål 4t og innfridde. I etterkant tenker man jo litt igjennom hvor det gikk litt rolig og hvor man kunne gjort ting annerledes.
Ved passering Skramstad på 36:16 så jeg at jeg lå akkurat på skjema til 4t. Følte at treningene i sommer alt hadde effekt. Viktig å få god-følelsen litt tidlig i rittet. Hadde heller ikke tatt meg helt ut (max puls 89%) slik at dette kunne virkelig bli bra. Ned til Djuposet gikk det fort og tyngdekraften var plutselig blitt min venn. Sti-partiet med men nok om det. Her gikk minuttene fort og køen foran meg sneglet seg fram. Føler jeg mistet mye her. Var ikke spesielt opplagt når jeg kom ut på veien og satt kursen mot Bringbu. Den neste passering viste også at mine antagelser var korrekte. Resten av rittet var stort sett oppturer med mer flate partier enn jeg kunne huske fra tidligere og rosinbakken var ikke noe problem. Vel, bortsett fra at kjedet hoppet av. Undertegnede måtte også hoppe av for å fikse problemet – og her gikk det 2 min og den viktige 3:59 barrieren. Det viktige nå er at jeg vet jeg har 3-tallet inne.
Når Rosinbakken var unnagjort gikk det fort på flatene ved Sjusjøen. Jeg hadde krefter både opp til Elgåsen og Storåsen. Klokken viste at 4t var innen rekkevidde og Helge (35) ga jernet ned bakkene og hadde blitt bøtelagt dersom onkel politi hadde vært ute med laseren. Heldigvis stod de svartkledde bare som tilskuere og stoppet biler som hadde planer om å krysse veien. Helge (35) greide i år å lure seg med i 45-49 års klassen men fikk ikke merket av den grunn. Her hjelper det ikke å lyve på alderen for de eldre gutta er jo like gode som de på 35!
Etter målpassering ble det B-vitaminer løst opp i 0,5 liters glass og fortæret med Jan Olav og Bjørn. Alle var enige om at de hadde hatt en fin tur.
Må jo også nevne at Bjørn leverte et strålende ritt på 3:39:05 og vedlagte bilde viser hvordan merket ser ut for de som ikke vet dette. Vi har trent godt isammen og begge har bedret seg mye. Bjørn har dog tatt det største steget i år. Sommer-campen med bakke-intervall på 11min har vært en god oppskrift.
Hilsen vestlandsavd ved Helge(35)
søndag 31. august 2008
Birken 2008, webmasters rapport
Etter en langt fra optimal oppladning, forårsaket av en forkjølelse hele den siste uka, satte webmaster seg likevel på bussen fra Lillehammer til Rena kl 0600 lørdag morgen med nesa full av Otrivin. Heldigvis så jeg ikke snurten av WADA. Våre mange fans, samarbeidspartnere og sponsorer skulle ikke skuffes. Bjørns utilslørte påminnelse (i fontstørrelse 40) om Lances ord om at Pain is temporary, quitting lasts forever veide også tungt i beslutningsprosessen. Det var tre år siden forrige deltagelse, og for at seedingen ikke skulle forsvinne fullstendig måtte det trås til denne gangen. Garmin 705 var lastet opp med virtuell partner på 4.00. Garmin var hele tiden vel optimistisk med hensyn til min fart i forhold til skjemaet, men jeg gjennomskuet den raskt. En forsøksvis oppvarming viste at pulsen skvatt vel raskt opp i høye tall, og beina føltes heller ikke spesielt bra. Det var derfor med noe bange anelser jeg satte i gang kl 09.50. Det var kun 8 grader ved start, men vindstille og lettskyet. Valgte derfor å starte med løse bein og lang FAST-trøye som matchet sykkelen (og forhåpentligvis farten). Viktig med matchende farver i motsetning til hva denne tidligere aktive utøveren måtte mene. Jeg hadde absolutt havnet i rett seedingspulje, og det nye opplegget fungerer veldig bra. Ingen tullinger som brøler hold høyre !, og null stress. Jeg lå midt i puljen, og hadde bestemt meg for å kjøre på en puls mellom 165-170 til Skramstadsetra, så fikk heller tiden bli en konsekvens av det. Som sagt så gjort, første mellomtid ble passert på 40 minutter og snittpulsen var 168. Så sakte har jeg ikke syklet noen gang, så jeg var fremdeles skeptisk, men på den annen side var beina brukbare uten antydning til syre. Jeg kjørte med noe for stiv demper, og måtte ta det litt forsiktig ned mot Djuposet. Det er kanskje fornuftig uansett, jeg er alltid lykkelig når jeg kjører over brua i bunnen av bakken med helsa og sykkelen i behold. Gjennom skogen gikk det greit, ingen masing og roping, folk holdt plassen sin og alle gikk omtrent like fort. Passerte Bringbusetra på 1.25, og hadde ikke tapt noe mer til skjemaet. Opp til Nysetra ble jeg liggende en del alene, men på dette tidspunktet hadde jeg bestemt for at nå kommer jeg hvertfall til mål på en anstending måte. Styrte hele tiden etter pulsen, og lå mellom 160 og 165. Passerte Kvarstaddammen på 2.25 etter å ha brukt rett i underkant av en time på den etappen og det var jeg faktisk ganske godt fornøyd med. Men opp fra Skramstad gikk det tungt, og jeg begynte å grue meg til Rosinbakkene. Cola fra ICA midt i bakken var en god oppkvikker. (Jeg kommer til begynne å handle der...) De tok til og med bølgen for meg ! Følte meg et øyeblikk som toppidrettsmann da jeg vinket tilbake til mine nye fans, men var likevel ikke så FAST som emblemet på trøya skulle tilsi. 3.31 på Storåsen var 5-10 minutter dårligere enn planlangt. Veien derfra og ned kjenner jeg som min egen bukselomme, og jeg bestemte meg for å kjøre på bortover Sjøseterveien. Tok igjen ganske mange, riktignok ikke verdens sterkeste syklister, men likevel. Særlig det å ta igjen og dra rett fra en gruppe på over 20 stykker gjorde meget godt for selvtilliten. Kanskje jeg skal kjøpe meg en temposykkel ? På vei nedover VIP-veien rett før siste bakken opp til ballettbakken braste to stykker sammen i svingen rett foran meg. Jeg var ikke i faresonen, men så hele hendelsen fra "orkesterplass". Det er rart hvor mye man rekker å tenke på de små sekundene det tar. Håper de lander i polstringen. Han ene har samme type sykkel som meg... Og midt i polstringen landet de heldigvis. Da jeg passerte satt de og så forundret på hverandre, så jeg tror det gikk bra. I motsetning til feigingen Arvesen kjørte jeg fryktløst ned hele ballettbakken. Ingen egne uhell underveis, sykkelen var feilfri (litt mindre dekktrykk og en mykere demper neste gang). Var egentlig godt fornøyd med meg selv da jeg syklet i mål på 4.16. Det er litt dårligere enn planen, men det kan tilskrives forkjølelsen. Hadde vel kommet i mål noen sekunder før Helge (35) med optimale forberedelser. Gjennomsnittpuls var 161, som skulle tilsi at det ikke var så mye mer å hente der. Nesten hver gang jeg kikket på displayet sto det hvertfall pulse too high. Beina var overraskende lite sure ved målgang, men skulder og rygg hadde fått mye juling grunnet den tidligere nevnte demperen. Møtte Bjørn og Helge (35) i ølteltet, og vi feiret med noen velfortjente B-vitaminer som gikk rett i skallen og jeg ville helt klart ha strøket på urinprøven den siste sykkelturen hjem til mor. Begge våre deltagere vestfra perset, og Bjørn tok merket med noen minutters margin. Intervalløktene fra helvete ga tydligvis resultater. Gratulasjoner også til eks-kollega Jørgen som fra start i useedet pulje kjørte inn til merke på knallsterke 3.30 og til en annen eks-kollega Vidar som perset med 20 minutter og kom inn på 3.55. Framover i høst blir det bare kosesykling og vedlikehold av formen fram mot Gålå-seminaret og Vence-2008. Underveis i rittet fikk jeg Raga Rockers "Aldri Mer" på hjernen, men jeg håper og tror jeg stiller til neste år også. (Insallah). Nevnte sang er forresten fra CDen Übermensch, så kanskje man skal fokusere på den dimensjonen istedet i treningsarbeidet ? Hva om TGD stiller lag i Lillehammer-Oslo i 2009 som oppladning til neste års ritt ?
































