Nordsjørittet 2008 ble en fin opptur, og bekrefter teorien; jo mer du trener jo fortere sykler du….. resten er bare detaljer som er med å kryddre historien. I år hadde jeg ca. 2300 km ute på sykkel før rittet, mot tidligere år ca. 1000 km. Dette gjorde susen og jeg perset med 15 minutter. Når det gjelder selve løpet, så viser ”post mortem”, at jeg gjord 3 store blemmer; 1. Åpnet altfor hardt. Hva kan jeg lære av det? Ikke for mye dessverre, dette er en genetisk svakhet 2. Passiv kjøring før kritisk punkt i løypa. Jeg ble liggene sist i ei gruppe på 10 før brua ved Hå Gamle Prestegård (53 km). Og hva skjer? jo han som er no.9 har fått det, resten av gruppa stikker, og jeg sitter igjen med eselet på bakhjulet. Hallo…. Dette kommer aldri til å skje igjen! 3. Mental svikt på toppen av Tinghaug bakken etter 68 km (se bildet i avisen). Tror du ikke Lene Byberg kom sigende i ”pink”. For en lykke, jeg tok hjulet og fulgte greit. Men så, hvor kom denne stemmen fra som sier at dette ikke er greit? ….., og jeg lar henne gå. Jeg tar gjerne inspill på nummer 3? Jeg følte meg sprek de siste 20 km og tror jeg kunne ha kjørt fortere dersom jeg ikke hadde blitt liggende mye alene. Litt mental svikt her, for slutt-tiden ble 3 timer og 22 sekunder. Det hadde smakt enda bedre i 2-timers klubben…… Hadde jeg bare fulgt den dama i ”pink”? Likevel, resultatet var bra og jeg er fornøyd. Data: Avg speed: 29 km/t (ingen ser ut til å vite hvor lang løypa er, men ca. 87 km), avg puls: 84% (litt for lavt), max puls: 96% (litt for høyt). Plassering i M45-49: no. 61 eller ca. 12% bak vinneren.
