Reisebrev fra Håvard

Skal en oppsummere dagen, er det først på sin plass å gratulere vårt watt-messige rotasjonspunkt fra Malmøya, imponerende kjøring! Og også stor heder og ære til meddebutanten lengre vestfra (her sier ryktene at mannen satt inne med gode ben og mange watt, og fikk beskjed om å roe seg når han var fremme for å dra, ser vi ham snart på Rye?). For egen del begynte dagen pent og pyntelig, det var avtalt at jeg skulle spare krefter i startet for å bidra etterhvery. Været var fin, med medvind ut fra TRH. Nærmere Oppdal kom det noen regnbyger og det ble litt motvind. Fortsatt forsåvidt greie forhold likevel, temperaturen var også grei. I klatringene opp mot Hjerkinn begynte det å gå litt tyngre for laget og sett i ettertid brukte jeg for egen del nok litt mye krefter i rulla i side/motvinden på fjellet og ned mot Dombås. Det var også et minneverdig øyeblikk i det vi passerte Eiker og Dr. Dre like før Oppdal (Eiker startet 37 minutter før oss). Et kameratslig klapp på skulderen ble etterfulgt at et rungende "Leve Thune Grill og Data", dette må vår faste klipp ta som et uttrykk for medlemmenes absolutte hengivenhet til TGD som institusjon. Etter Dombås ble det godt og varmt, solen skinte og det var medvind. Kroppen var fortsatt fin og refleksjonene gikk positivt rundt at dette var jo en fin dag for sykling. Men det skulle ikke var lenge. Laget hadde et ambisiøst mål (15:30), skulle det innfris måtte det kjøres hardt mot neste sjekkpunkt/Lillehammer. For egen del ble det mer enn nok fart, og resultatet ble etterhvert at humør og tanker gikk mer imot det å "overleve". Og fra Lillehammer og inn var og ble bena tunge, og det var ikke fritt for at det ble reflektert rundt meningen med å sitte 16 timer på sykkel, helt frivillig... Historien endte forsåvidt godt på 16:22. Jeg ser også at med mer erfaring og selvtillitt fra så lange distanser så kunne jeg kanskje klart å ta ut mer krefter i siste del av løpet (snittpulsen var 115 de siste 3.5 timene mot 127 de første 13 timene). Watt-data er det denne gangen smått med ettersom batteriet i Powertapen flatet ut under rittet. Nå gleder jeg meg til noen koseturer i skogen med terrengsykkelen og ikke minst sommeravslutningen 4/7. En viktig punkt her blir planlegging av "Singletrack geniesse 2008". Vel blåst og god sommer ønskes de av prestasjonsgruppen med gyldig forfall 4/7.