Pain is temporary. It may last a minute, or an hour, or a day, or a year, but eventually it will subside and something else will take its place. If I quit, however, it lasts forever. (Lance Armstrong)

tirsdag 1. september 2009

Birken 2009, Håkons rapport

For å spare penger har jeg bare en terrengsykkel i år, og da har jeg valgt fulldemper på 12 kg siden jeg sykler mest på blåsti. Hadde NoTubes Race hjul fra dogstar på 1200 gram for å kompensere litt og få ned vekten til 11,2 kg med Race King dekk med guffe, men oppdaget sigepunktering torsdag kveld. Jeg tok ikke sjansen på å bytte til nye guffedekk så tett på birken (en kammerat i eliten gjorde det, og måtte stoppe rett etter start og syklet hele birken alene). Race felgene tåler kun 30psi, som er litt lavt for slange, så jeg skiftet til Mavic Crossride hjulene på 2 kg slik at jeg kunne bruke 35psi. Kanskje like greit siden det dårlige været ville ha slitt på hjullagrene til det dyre settet. Med erfaring fra regnværet i 2004, smørte jeg inn giret med masse tykk regnværsolje, og tok med en liten flaske på lomma for å fylle på underveis. Hadde ingen girproblemer. I tillegg hadde jeg rent vann på Camelback’en uten Maxims til å skylle brillene. Så mine briller var klare og fine gjennom hele birken! Hadde nesten nye bremseklosser, med masse bremsebelegg igjen før start, men det forsvant etterhvert. Åpningsfarten i M40 var sterk i motsetning til M35 i fjor hvor feltet nesten stoppet opp flere ganger fordi ingen ville dra (unntatt meg og en kammerat). I M40 var det mange som var villige til å dra, og mange prøvde å stikke fra feltet opp til Skramstad. Det var kult, og ga en ordentlig sykkelrittstemning! Jeg fulgte tempoet lett med relativt lav puls 145 -155, og burna ned djuposet og gjennom skogspartiet hvor vi ble en gruppe på 7-9 stykker i front. Midt inne i skogen var det to M35 syklister som bråstoppet foran elven vi skulle krysse, og satte syklene på tvers, som en vegg, rett foran meg. Det ble dermed en luke mellom meg og de andre, og ganske kort etter kom vi ut på grusveien, og da klarte jeg ikke å tette luken. De foran kjørte rulle, og jeg var alene uten noen andre M40 syklister i syne bakover. Syklet på terskelpuls på 172, men luken ble ikke mindre. Jeg kunne ikke ligge på så høy puls resten av birken, så jeg slapp meg ned og syklet jevnt, men ingen av de jeg tok igjen (M35, M45 og M50) klarte å være med på noen effektiv rulle selv om vi prøvde. Det var først da neste M40 gruppe tok meg igjen at det ble rullekjøring. Jeg og en annen prøvde dra opp farten flere ganger, men de andre virket for slitne til å henge med. Det ble stadig vekk flere i gruppa. De andre falt av i oppoverbakkene, men tok oss igjen pga av den kraftige motvinden og fordi M30 teten tok oss igjen og dro de andre opp til oss. Spesielt etter rosinbakken var det en heftig motvind, og det pøsregna så intenst at vi hadde problemer med å se veien (med eller uten briller). I tillegg oppdaget jeg at bremseklossene bak ble revet av, så der hadde jeg ingenting, og foran var det bare rent metall igjen. Har aldri syklet så sakte ned fra Storåsen før! På gruspartiet og langs hele asfaltpartiet lå jeg i front med 2-3 andre og dro på mange M35-M50 folk. M30 gutta hadde fått et halvt minutts forsprang opp Storåsen og i nedoverbakkene, og vi tok dem nesten igjen. Fra toppen av ballettbakken tapte jeg langt over 1 minutt inn til mål pga av bremsene. Og jeg som hadde fulldemper og hadde planlagt å burne fra hele gjengen, så ble det motsatt! Men det er likt for alle. Det var mange som mistet bremsene i år.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar