Bjørn hjalp Gunn Rita til seier

Hei, nå ser jeg alt så mye klarere, og øynene er bra igjen. Her er en liten oppsummering fra turen over fjellet på lørdag; KORTVERSJON: Møkkaløp. Misset merket med 1min 38sek…….. LANGVERSJON: Følte meg bra før start, var psykisk på hugget og gledet meg til å måle krefter med de andre i pulje 16. Jeg kjørte bra opp til Skramstad med avg puls 84% (samme som i fjor), hang bra med i pulje 16, og passerte på P23 percentilen i M45 (godt forran merket). Nedover mot Djuposet gikk der så møkka spruta, og jeg så fint lite gjennom brillene. På vei oppover gåpartiet begynnte brillene i tillegg å dugge, så da bestemmte ”eg meg for å droppa heile driten, kan du sei” (ref. K. Valen). Det skulle siden vise seg å koste meg ”merket”…. Det ble altfor slapp kjøring videre til Bringbu, og jeg logget en avg puls på kun 79% fra Skramstad (mot 84% i fjor), og jeg datt ned til P25 persentilen. Følte så jeg fikk opp dampen igjen i bakkene oppover mot Kvarstad, satt med i en bra gruppe hele veien, men måtte slippe de i nedkjøringen mot Kvarstad. Da var øya så fulle av sand, møkk, gjørme og alt hva annet ble kastet opp fra bakhjulene i feltet. Prøvde å skylle øya med sportsdrikke, men det hjalp fint lite. Så kommer dagens høydepunkt no.1; ..….i nedoverbakken mot Kvarstad………hører jeg en dame bak meg rope ”det går bra, kjør på”! Jeg snur meg, og hvem er det ikke som dukker opp??? Heisan, Gunn Rita Dahle! Jeg øker ubevisst frekvensen fra 90 til 100, og så kommer dagens høydepunkt no.2; ……jeg hører jeg Gunn Rita rope ”eg legge meg bare litt bak deg og kvile meg litt”! …….herregud, nå skulle TGD gutta ha sett meg….med Gunn Rita på hjul. Frekvensen er nå godt oppe i +120, og jeg ”burner” nedover mot Kvarstad….med GR på hjul……hvor i helv… er NrK når de kan få noe skikkelig på tapen??? Jeg tar en føring på 500-600m, legger meg profft ut, og inviterer til å kjøre rulle. Gunn Rita kommer sigende opp på sia, roper oppmuntrende ”det er bra, nå kjører vi”, jeg hører det klikker..et gir…to gir…dama reiser seg i salen og kikker….og snipp, snapp, snute så var det luke! Rene poesien, ikke sant? Herlig, bare synd øya var så tåkete…… Vel, jeg ble vel så ”buzzy” eller ”dizzy” at jeg aldri fikk med meg hvordan jeg lå ann i forhold til merket på Kvarstad. Litt tabbe, for jeg var bare 3 min etter ved passering, og det tar du fint inn i utforkjøringene inn mot mål. I stigningen videre oppover fjellet følte jeg at jeg gikk på en liten smell (og av tidene så ser jeg at jeg faktisk gjorde det og), og i Rosinbakken parkerte jeg nesten helt. Det var kun tanken på Jan Olav med en hel flaske COLA på toppen av Elgåsen, samt litt god gammal Solør-sisu, som hjalp meg opp til toppen. På Storåsen passerte jeg 6.5min bak merket, hadde kun en avg puls på 80% fra Kvarstad (mot 83% i fjor), og jeg datt til P28 persentilen i M45. Det var for dårlig! På veien ned fra Storåsen og til mål prøvde jeg å gi litt gass, hadde på følelsen at merket kunne stå om noen få minutter, men jeg kjørte nok mer med øynene igjen enn åpne. Utforkjøringene burde ha vært min styrke, men jeg var nok dessverre på defansiven. I mål registrerte jeg en avg puls på kun 74% fra Storåsen (mot 79% i fjor), og jeg datt til P29 persentilen ved målgang. Klarte å hente inn 5min på merket fra toppen, men det holdt ikke helt. Årets kipeste kan du sei! Jeg oppdaget ikke før jeg var i mål at bakbremsen var helt på blanke stålet og at bakhjulet knappt snurra rundt. Jeg har ingen ide om hvor lenge den hadde vært sånn, sikkert fordi jeg var 100% fokusert på synet. KONKLUSJON: jeg tror ikke dagsformen var god. Post mortem analysen viser at jeg IKKE lå høyt i puls underveis. Jeg hadde bare avg puls på 79% på hele turen (mot 82% i fjor). Det er langt under det jeg normalt har på ritt. Når alt det er sagt, så legger jeg meg bare 2 ting på minnet fra Birken 2009: - Forbedret relativ plassering i M45 fra P31.7 percentil i fjor til P29.3 i år, og kun 4min 24sek fra Krystall - Og ikke minst; Det er ikke alle som kan skryte av å ha dratt på Gunn Rita over fjellet